Hopp til hovedinnhold

Et kulturpunkt

Bjørnli Haveby

Ettersom gruvedrifta ble flyttet vestover ble neste bydel også det. Bjørnli ble bygd ut i perioden 1915-1921

Bjørnli

Det samme bosetningsmønsteret gjentar seg i den neste store byggeperiode 1915-1921. Store malmmengder var påvist i gruvas fortsettelse mot vest, og det ble besluttet å bygge en sjakt i Fagerlia, Wallenberg sjakt. Bjørnli ble derfor lagt ut til nytt boligområde.

 Boligene på Bjørnli skiller seg klart ut fra brakkan i Gamlebyen. Det ble satset på en rekke små ene­boliger i 1 I /2 etasje og en del 2- og 4-mannsboliger, alle med hager og hvite stakittgjerder rundt. En rekke av disse boligene er i dag ombygd, men ennå finnes endel i sin originale form. 

Torvet

Det best bevarte boområdet på Bjørnli er "Torvet". Det var det opprinnelig 2-mannsboliger beregnet på stigere og formenn. Boligene ble sammen med brannstasjonen og folkeskolen plassert rundt et grøntareal og dannet et torv. Skolen ble tatt i bruk i 1924 og var i bruk til på 1960-tallet. Den ble så revet. Skolen startet på Bjørnli allerede i 1917, i lærerboligen, før den flyttet inn i den nye skolebyg­ningen.

Brannstasjonen står fortsatt som den var. I 1919 åpnet Løk­ken Koop. Selskap forretning på Bjørnli. Det var også en privateid forretning på "Myra". Boligområdene på Bjørnli skulle etter planen knyttes til industriom­rådet i Fagerlia med en trikk. Traseen gikk som en sløyfe langs Fager­livann og Bjørnlivann mot Granatjønna, over "Myra", forbi Bjørnli­bakken og tilbake til Fagerlia. Planen ble aldri fullført, men det gikk transporttog mellom vedlager/snekkerverksted på Bjørnli og Fagerlia.

i
Museum24:Portal - 2025.01.29
Grunnstilsett-versjon: 2