Kart_over_omradet_med_husnr.jpg

Meldal bygdemuseum kart over friluftsmuseet

Ved hjelp av kartet og beskrivelsen får du vite hva de forskjellige husa er og hva de ble brukt til. Dersom du ønsker en guidet tur med besøk i husa kontakt Meldal Turistkontor 992 69 720.

1 Vaktbu, ferdighus, satt sammen av lemmer fra Storåshus. 

2 Sølbergslåna. Stuelån fra Nordgard Sølberg. Inngangspartiet er fra Utisegard Grut og årstallet 1831 er det året stuelåna på Grut var ferdig.

3 Eldhus fra Tøfte i Grefstadgrenda. Eldhuset ble flyttet til museet i 1992 og satt oppå sanitæranlegget.

4 Sprauthus - Sprauthuset stod ved Tøfte i Grefstadgrenda. Trolig oppsatt i midten av 1800- tallet. Sprauthuset ble flyttet til museet i 1937.

5 Maulåna. Maulåna er ei såkalt trønderlån trolig bygd i 1780 – årene. Den kommer fra Hemmigard Muan, 2 km sør for Meldal sentrum. Bygningen er et laftet tømmerhus og på taket er det torv som var det vanlige materialet for taktekking her i Meldal på 1700-tallet.

6 Størenstuggu kommer fra Bergekra, Sølberg, ble satt opp i 1830 -40 åra. Eilert Støren som hadde en stor samling av gamle gjenstander kjøpte stuggu på Bergekra og flyttet den til doktorboligen på Nordly for å huse samlinga si. I 1937 ble huset flyttet til museumsområdet.

7 Åburet Dette buret er trolig fra slutten av 1700-tallet. Det er et matbur fra Nystuggu Å.

8 Skjervøyburet – dette er et av to bur som stod på tunet i Skjervøyan. Buret er antagelig fra tidlig på 1800-tallet og ble flyttet til museet i 1981.

9 Haukåsburet kommer fra Haukåsen, I Elvadalen og er antagelig bygd fra ca. 1800. Det ble oppsatt på museet i alutten av 1960-talllet. Det mest særegne med buret er takrytteren med supklokka.

10 Kornlåve fra Segard Lund, ble oppsatt på museet i 1963. Under låven er det montert en kjørvandring fra Oppigard Snoen. Det store tannhjulet grep opp i et mindre som overførte krafta til trøskverket på låven. Kjørvandringa ble drevet rundt med hest.

11 Bastu kommer fra utstuggu Lo, og ble gitt til museet i 1941. Badstu er et tørkehus for korn og malt. Malt brukes i ølbrygging.

12 Smie fra Skjervøyan og sto ca 100 m sør for nåværende gardstun i Skjervøyan. Den ble oppsatt på museet i 1980.

13 Eldhus fra Stranda i Laksøybygda ble satt opp her i 1988. Eldhuset ble trolig oppsatt som det er til eldhus rundt 1830.

14 Malisætra, rekonstruert årestuggu fra 1600-tallet som kommer fra Malisætra i Laksøybygda. Slik huset ble satt opp på museet i 1936/ 1937 er den en fri konstruksjon der formålet er at museet skal kunne vise utviklinga i byggeskikken i bygda

15 Stamphuset kommer fra Skjervøyan og er bygd ca. 1830. Det ble flyttet til museet og oppsatt der 1947-48.

20 Litjholtgjerdet er husmannsplass, og her kan vi se hvordan det kan ha sett ut ca. 1920. Plassen lå på grensa til Rinda. Husmannsplassen Litjholtgjerdet ble oppsatt på museet i 1984-1985. Familien som bodde her levde av jordbruk og håndverk. I 1019 bodde Per Litjholtgjerdet og kona Sigrid her.

16 Fjøset ble satt opp på museet i 1984-1986. Nedre Litjholgjerdet ble oppretta som husmannsplass under Litjholtan i slutten av 1850-åra. Fjøset ble trolig tømra opp av nytt tømmer. Ved fjøsdøra står årstallet 1859 innskåret.

17 Bur fra Haftorslykkja, tømmeret tyder på at buret kanskje er fra 1700-tallet. Dette er et uvanlig bur i Meldal, det finnes knapt et lignende bur i hele bygda.

18 Seterstuggu kommer fra Oppigard Lykkja og stod på Liakjølan

19 Høylu (løe) Kommer fra Lyngvora. Ble flyttet til museet i 1960-åra, den stod like ved Jøldalsveien i Modalen. I løa hadde de oppbevaringssted for høy, men ble også nyttet som overnattingssted.

21 Oppgangssaga stod på andre sida av bekken ved Skjervøyan sammen med stamphuset. På sagramma er årstallet 1835 skåret inn. Den var i bruk langt inn i dette århundret, saga kom til museet i 1947-48.

22 Kvenna (kvern), kvennhuset kommer fra Segard Lund, ble flyttet til museet i 1950-åra. Trolig bygd i første halvdel av 1800-tallet.