Hopp til hovedinnhold

Kulturpunkt

Personvogner

Personvognene 9, 10, 11 og 12

Vognene ble levert av Skabo Jernbanevognfabrikk på   Skøyen til banens åpning i 1908, og gikk i persontogene fram til trafikken ble innstilt i 1963. Vogn 12 ble gitt til Setesdalsbanen i 1977 og går i museumstogene der. De andre tre vognene har gått på museumsjernbanene siden 1983.

Cfo 9 og 10

Vognene har to kupéer for 3. klasse med plass for 24 og 16 personer. I tillegg er det gods-, post- og konduktøravdeling.

Vognene ble restaurert både utvendig og innvendig i forbindelse med banens 100-årsjubileum i 2008. De er malt i opprinnelige interiørfarger i gult og brunt. Under restaureringen er også de gamle lampeholderne som var i vognene ved leveransen i 1908 rekonstruert. Utvendig er teakkledningen skrapt ned, og vognene fikk 24 strøk olje.

Tekniske data:
  • Lengde:                              16 140  mm      
  • Vekt:                                    16 tonn   
  • Største hastighet:         60 km/t
  • Antall sitteplasser:       40 på tredje klasse
  • Last:                                      6 tonn

Aco 11 og 12

Vognene hadde to kupéer for 3. klasse og én kupé for 1. klasse. I 1949 ble plysjsetene i 1.klasse-kupéene fjernet og det ble innsatt vanlige trebenker for 3. klasse i stedet.

1. klassekupéen i vogn 11 ble rekonstruert i 2008 med stoppede seter i mahogni og med rød plysj. I denne kupéen er det også plysj under vinduene. Øverst og i taket er det tykk, preget tapet, malt i bronse og hvitt. Mellom setene er det mahognibord. 

Vognen hadde opprinnelig to toaletter, ett for 1. klasse og ett for 3. klasse. Toalettene hadde direkte utslipp ned i skinnegangen. Toalettene er nå avstengt av hygieniske og miljømessige årsaker.

Tekniske data:
  • Lengde:                             16 140  mm      
  • Vekt:                                   16 tonn   
  • Største hastighet:       60 km/t
  • Antall sitteplasser:     52, hvorav 40 på tredje og 12 på 1. klasse
i

Kultursti løkken verk

  • Bilde av Kissiloene

    Kissiloene

    Her er skjæringspunktet mellom gruva og jernbanen.

  • Bilde av Gammelbyen - Brakkan

    Gammelbyen - Brakkan

    Bydelen Brakkan ble bygd ut for at arbeidere i gruva og vaskeriet skulle ha en plass å bo.

  • Bilde av Bjørnli Haveby

    Bjørnli Haveby

    Ettersom gruvedrifta ble flyttet vestover ble neste bydel også det. Bjørnli ble bygd ut i perioden 1915-1921

  • Bilde av Trikketraseen

    Trikketraseen

  • Bilde av Fagerlia og Wallenberg sjakt

    Fagerlia og Wallenberg sjakt

    Driftsanleggene i Fagerlia var i bruk fra 1916-1982

  • Bilde av Kultursti Løkken Verk

    Kultursti Løkken Verk

    Kultursti Løkken Verk

  • Bilde av Fearnley sjakt, vaskeriet og oppredningsverket

    Fearnley sjakt, vaskeriet og oppredningsverket

    Fearnley sjakt, vaskeriet og oppredningsverket

  • Bilde av Gammelsjakta

    Gammelsjakta

    Det første sjakttårnet i Løkkengruva

  • Bilde av Gammelgruva

    Gammelgruva

    Gammelgruva

  • Bilde av Viadukten og Fagerlibanen

    Viadukten og Fagerlibanen

    Viadukten og Fagerlibanen

  • Bilde av Astrup sjakt

    Astrup sjakt

    Astrup sjakt ble åpnet i 1972 og var i drift til gruva stengte i 1987. Sjakta er den nyeste og vestligste sjakta i hovedgruva på Løkken Verk.

  • Bilde av Anleggsveien og styrten

    Anleggsveien og styrten

    Når Astrup sjakt ble tatt i bruk ble det anlagt en vei fra gruveområdet på Moshaugen via Fagerlia og til oppredningsverket.

Museum24:Portal - 2025.01.29
Grunnstilsett-versjon: 2