Hopp til hovedinnhold

Kulturpunkt

Gammelsjakta

Det første sjakttårnet i Løkkengruva

Gammelsjakta er den eldste sjakta i Løkkengruva som vi ser spor av over bakken i dag.  På kartet under fra 1718 kalles den Richt sjakt. Dette ble hovedsjakta i gruva fram til Fearnley sjakt åpnet i 1908. Fra gammelt av ble Gammelsjakta brukt både til malmheis og pumpeverk.

  • Løkken grube kart 1718
    Løkken grube kart 1718 Håndtegnet kart fra 17 april 1718

Hestevandring

Gammelsjakta ble trolig påbegynt allerede i 1650-årene og den ble drevet ut ved hjelp av fyrsetning ovenfra og nedover. I løpet av ca 100 år var Gammelsjakta om lag 200 meter dyp. Sjakta ble senket i takt med at gruva ble dypere og dypere. Sjakta ble brukt til å heise utstyr ned og malm opp fra gruva. Heisen ble drevet med hestevandring. Det var stort sett 4 hester som drev malmheisen  og en malmtønne veide mellom 700-800 kg. Etterhvert som sjakta ble dypere ble hestevandringa erstattet med vannkraft. Det ble for tungt for hestene når sjakta kom dypere enn 170 meter. 

I 1743 var gruva kommet så dypt at malmheisingen måtte drives med vannkraft. Det ble besluttet å bruke Frilsjøen som ligger på østsiden av Løkkendalen som vannkilde. Vasshjulet sto nede i dalen og det ble bygd et stangfelt oppover lia til vendehjulet ved Gammelsjakta. 

Pumpeverk

I tillegg til malmheisen var sjakta og stor nok til et pumpeverk. Å få vannet opp fra gruva var ett være eller ikke være for driften. Stoppet pumpene ble det raskt krise i de dypeste nivåene. Vasshjulet som drev pumpeverket fikk i begynnelsen vann fra Bjørnlivann. Senere ble det koblet til kraftoverføringa fra Løkkendalen. 

I utstillingene på Informasjonssenteret er det utstilt både pumpestokker og stempel som ble brukt i gamle pumpeverk. Her vises også en del verktøy som ble brukt for å lage pumpestokker. 
i

Kultursti

Med vising i KPs egen løsning

Sprauthus

Stamphuset

Smie

Eldhus fra Stranda

Eldhus fra Tøfte

Oppgangssag

Seterstuggu

Kornlåve

Maulåna

Bur Skjervøyan og Haukåsen

Sølbergslåna

Litjholtgjerdet

Kvennhuset

Bastu

Størenstuggu

Malisætra

Bur fra Haftorslykkja

Høylu

Meldal bygdemuseum

Noen utvalgte kullturpunkter

Gammelsjakta

Fearnley sjakt, vaskeriet og oppredningsverket

Viadukten og Fagerlibanen

Anleggsveien og styrten

Kultursti løkken verk

  • Bilde av Kissiloene

    Kissiloene

    Her er skjæringspunktet mellom gruva og jernbanen.

    Les mer
  • Bilde av Gammelbyen - Brakkan

    Gammelbyen - Brakkan

    Bydelen Brakkan ble bygd ut for at arbeidere i gruva og vaskeriet skulle ha en plass å bo.

    Les mer
  • Bilde av Bjørnli Haveby

    Bjørnli Haveby

    Ettersom gruvedrifta ble flyttet vestover ble neste bydel også det. Bjørnli ble bygd ut i perioden 1915-1921

    Les mer
  • Bilde av Trikketraseen

    Trikketraseen

    Les mer
  • Bilde av Fagerlia og Wallenberg sjakt

    Fagerlia og Wallenberg sjakt

    Driftsanleggene i Fagerlia var i bruk fra 1916-1982

    Les mer
  • Bilde av Kultursti Løkken Verk

    Kultursti Løkken Verk

    Kultursti Løkken Verk

    Les mer
  • Bilde av Fearnley sjakt, vaskeriet og oppredningsverket

    Fearnley sjakt, vaskeriet og oppredningsverket

    Fearnley sjakt, vaskeriet og oppredningsverket

    Les mer
  • Bilde av Gammelsjakta

    Gammelsjakta

    Det første sjakttårnet i Løkkengruva

    Les mer
  • Bilde av Gammelgruva

    Gammelgruva

    Gammelgruva

    Les mer
  • Bilde av Viadukten og Fagerlibanen

    Viadukten og Fagerlibanen

    Viadukten og Fagerlibanen

    Les mer
  • Bilde av Astrup sjakt

    Astrup sjakt

    Astrup sjakt ble åpnet i 1972 og var i drift til gruva stengte i 1987. Sjakta er den nyeste og vestligste sjakta i hovedgruva på Løkken Verk.

    Les mer
  • Bilde av Anleggsveien og styrten

    Anleggsveien og styrten

    Når Astrup sjakt ble tatt i bruk ble det anlagt en vei fra gruveområdet på Moshaugen via Fagerlia og til oppredningsverket.

    Les mer

Orkla Industrimuseum

Museum24:Portal - 2025.01.29
Grunnstilsett-versjon: 2