Her vises spor etter nyere tids gruvedrift. kisveltene er fylt ut i nyere tid men noen er påbegynt for flere hundre år siden. Bygningene er fra 1900-tallet men under oss ligger Gammelgruva - det største byggverket.

Fearnley sjakt

Dette var den nye hovedsjakta når de begynte industriell drift på 1900-tallet. Da sjakta sto ferdig i 1908 hadde den forbindelse med nivåene 120, 170 og 208. Inne i sjakta gikk malmheisen på to skinnespor. Kibbene ble tømt automatisk i en fyllkasse øverst i sjakttårnet. I tillegg til malmheisen hadde sjakta en avdeling for trapper, rørledninger og elektriske ledninger. 

Sjakta er forlenget flere ganger og er drevet ned til nivå 334. 

Sjakta har fått navn etter styreformann i Orkla Grubeaktiebolag i 1908, Thomas Fearnley.

• Flere bilder

Vaskeriet

Bildet viser det første vaskeriet som sto ferdig i 1910. Her skulle malmen sorteres, skeides. Etter at malmen kom opp fra gruvene med heisene gikk den videre inn i knuseriet som lå øverst i vaskeriet.  Deretter gikk steinen videre til selve skeodehallen. Her ble steinene sortert etter størrelse og malminnhold. Stein som ikke inneholdt nok malm gikk til avgang og endte opp i fyllinger, bergvelter, utenfor anlegget. 

Etter en brann i vaskeriet i 1911 ble det bygget et nytt vaskeri, denne gangen i betong. Det er dette anølegget som den dag i dag ligger nedover lia på vestsida av Løkkendalen. 

• Bilder

Selektiv flotasjon

Det nyeste anlegget er oppredningsverket fra 1974. Her foregikk en prosess som skulle skille ut kobber og sink som til sammen var ca 4 % av innholdet i malmen. Det nye anlegget ble bygd sammen med knuseriet fra 1969. 

I den nye prosessen ble først steinen malt ned til under 0,0043 mm for å kunn skille ut kobberet og sinken fra de andre mineralene. Etter møllene gikk malmen først til kobberflotasjon deretter til sinkflotasjon. Etter disse prosessene gikk de uttatte produktene til foredling resten gikk til avgang og ble pumpet til deponiet i Bjønndalen.

I perioden 1974 til gruva ble nedlagt i 1987 var årsproduksjonen i oppredningsverket på 25.000 tonn kobberkonsentrat og 8.000 tonn sinkkonsentrat

• Bilder