Wallenberg sjakt 

Wallenberg sjakt var gruvas hovedsjakt fra 1916 og fram til 1972 da Astrup sjakt på Moshaugen var forlenget helt opp. Wallenberg sjakt var i drift til 1982. Sjakta ble bygd etter at det ble konstantert at malmforekomsten fortsatte mot dypet vestover, og at forekomsten var betydelig større enn det man regnet med på starten av 1900-tallet.

Wallenberg sjakt ble oppkalt etter styreformann i Orkla Grube AB i 1916, Marcus Wallenberg.

Sjakta fikk dagåpning mot gården Fagerlia, 1.300 meter vest for Fearnley sjakt, og ca 100 meter sør for malmen. Sjakta skulle fra starten drives ned til nivå 380, med innslag på nivå 200 og 300, for sammenbinding med Botten-nivået, og det prosjekterte nivå for Fearnley sjakt på 300 meters nivå, 5. etasje. Dessuten skulle det drives innslag for nye nivåer på 340 og 380 meters dyp, 6. og 7. etasje. Over sjakta ble det bygd et 28 meter høyt sjakttårn i betong. 

Arbeidet med Wallenberg sjakt startet høsten 1914 og sjakta ble satt i drift i 1916. I 1919 ble en knuser montert under nivå 340 over en fyllkasse som rommet 3.000 tonn. Sjakttverrsnittet er 4 x 6 meter, med to rom for malmkibber og 2 rom for material- og mannskapsfordring, samt et rom for stiger, rør og elektriske ledninger. Malmheisen var utstyrt med to direkte koblede likestrøms-motorer, hver på 350 Hk. Maksimal heisehastighet var 7,3 meter / sekund med 5 tonn netto last. 

I 1929 var sjakta forlenget ned til nivå 480 med nytt knuserom ogfyllkassesystem på nivå 430. Heismaskinene var plassert i maskinhuset i Fagerlia. Her ble det også installert to luftkompressorer for drift av gruvemaskineriet. De leverte 75 m2 luft pr minutt. Transformatorstasjon, verksted, smie og lagerbygning ble bygd like ved gruveinngangen. 

Mellom Wallenberg sjakt og separasjonsverket ble det bygd en elektrisk jernbane - Fagerlibanen. Banen var 1.500 meter lang og endte i en 160 meter lang viadukt, der malmen ble tippet i en binge før den via et transportbånd ble ført fram til grovknuserne i separasjonsverket.

Serviceavdelinger

For at produksjonen i gruva skulle gå var de avhengig av at alt utstyr fungerte. Det kunne være en utfordring i den harde Løkkenmalmen som slet på alt utstyr. Det ble bygd mekanisk verksted også i Fagerlia som drev med sliping, sveising, reparasjoner og produksjon av utstyr. Blant de ansatte i mekanisk avdeling var det faggrupper som spesialiserte seg på vedlikehold og reparasjoner av viktig utstyr som heiser, lokomotiver og kompressorer. De produserte og reservedeler som ble lagt på lager. 

Mekanisk verksted i Fagerlia ligger midt i bildet til venstre for personinngangen til sjakta. Helt til høyre i bildet ligger heis- og kompressorhuset. Fagerlibanen kommer ut fra sjakta like ved dette. Ellers var det elektrisk avdeling, sag, impregneringsverk, bad og diverse lagerbygninger.

• Flere bilder