Orkla Grube-Aktiebolag ble stiftet 7. desember 1904. Med denne etableringen skjøt industriutbyggingen på Løkken virkelig fart. Christian Thams hadde hatt hånd om gruverettighetene i flere år allerede, men manglet kapital til å starte utbyggingen. Da han lyktes med å etablere det vi i dag kjenner som Orkla-konsernet, var grunnlaget lagt, og utbyggingen startet. I Orkla Grube-Aktiebolags jubileumsberetning fra 1954 heter det:

Ørkedals Mining Co. hadde i 1904 ikke andre boliger eller administrasjonslokaler på Løkken enn hovedbygningen på Bakken gård og tre bergstuer på noen kvadratmeter hver. Av privat bebyggelse fantes bare husene på noen få gårder og en del småbruk."

Dette var naturlig nok ikke mye å etablere gruvedrift i industriell målestokk på. Skulle det lykkes, måtte det adskillige arbeidere til, og på Løkken vokste antallet sterkt i årene etter 1904. Fra noen få mann i 1904, kom arbeidsstokken i 1907 opp i 342. Tre år senere var antallet nesten fordoblet, da det stod 663 arbeidere og funksjonærer på Bolagets lønningsliste. Å skaffe boliger for alle disse var meget viktig, og derfor omfattet da også den første storebyggeperioden på Løkken, fra 1905 til 1909, bygging av boliger for arbeidere og funksjonærer.

I utgangspunktet ble det bestemt at folk skulle bo så nær arbeidsstedet som mulig. Kontoret ble anlagt nede på Løkken. De som hadde sitt daglige virke her, skulle bo i villaer på østsida av Raubekken. Arbeiderne tjente til livets opphold enten i gruva eller i Vaskeriet. For disse ble det bygd brakker i det området vi i dag kjenner som Brakkan eller Gamlebyen. Standarden var en helt annen enn"bortom bekken". I motsetning til villaer var det her hus med leiligheter for inntil 8 familier.

EN SÆRPREGET BYDEL

Men om standarden var langt fra det vi i dag kan tenke oss, var livet i Brakkan preget av trivsel og samhold. Brakkan ble som en egen bydel å regne, og med sitt eget indre liv. På det meste bodde det flere hundre mennesker i Brakkan, og i de tre 40-brakkene kunne det bo mellom 150 og 200 mennesker på det meste. 

I denne særpregede bydelen var det liv og røre, kjeftsmell og festligheter, leik og moro, men framfor alt et enestående samhold. Ingen hadde mye, man hjalp hverandre, og stod sammen når det gjaldt. Under slike forhold fikk Arbeiderbevegelsens idealer grobunn. I dag finnes det knapt noe sted i Norge en så rød "bydel" som det Brakkan var.