Den siste sjakta det var drift i Løkkengruva. På 50-tallet så det ut til at malmforekomsten gikk tom, men etter omfattende letearbeid ble forlengelsen funnet i 1957. Etter 15 år med kartlegging og bygging av det nye gruveområdet ble sjakta tatt i bruk i 1972. 

Her varte drifta i 15 år før gruva ble nedlagt for godt på grunn av lave priser. I Astrup ble det brukt større maskiner enn i resten av gruva. Borrerigger, hjullastere og dumpere erstattet mye av de tunge løftene bergmenn i tidlige tider hadde, og produksjonen ble mer effektiv enn tidligere. Fra Astrup gikk transporten av malmen til flotasjonsverket med lastebil. 

Høyde på sjakttårnet: 72 m
Gruva er 1050 m dyp.
Det nærmeste tårnet: hovedheisen – 9 m.pr.sek. og 15 tonn nyttelast.
I midten: kissilo
Det borterste tårnet: gråsteinssilo
Det gule bygget: luftesjakt

I dag er det Nammo Nad og NGU Geodatasenter som holder til i anlegget. 

NAMMO NAD: Norwegian Ammunition Disposal Company AS. Selskapet NAD ble etablert tidlig på 90-tallet og ble innlemmet i Nammo-gruppen i 1999. Selskapet driver destruksjon av gammel ammunisjon i gruvegangene helt nede på ca. 900 m under bakken.

NGU: Her ligger NGU’s Nasjonale Borrekjerne- og prøvesenter – et nasjonalt arkiv for geologisk prøvemateriale, med hovedvekt på borrekjerner. Senteret ble etablert i 1991 som en støttefunksjon for malm- og mineralindustrien i Norge. Borkjernene kommer vesentlig fra avsluttede boreprosjekter over hele landet, men senteret kan også tilby lagring av pågående og ikke avsluttede prosjekter for eksterne brukere.